I over 200 år var det poteten som holdt liv i de fleste nordmenn. Så kom

lavkarbohydratene og plutselig var poteten ”fy-fy”. Er det virkelig slik at poteten skal

unngås, eller er den fortsatt like verdifull som den alltid har vært?

 

 

 

Poteten er noe av de sunneste du kan spise

Faktum er at poteten er blant det sunneste du kan spise. Et lite tankekors er det at

befolkningen i Irland ble doblet på 40 år etter at poteten ble innført der i landet. 

 

Et eksperiment med 20 poteter om dagen

 Chris Voigh, executive director hos the

Washington State Potato Commission, bestemte seg for å teste ut om det lot seg gjøre å leve

utelukkende på poteter. Han spiste 20 poteter hver dag som sin eneste kost i 2 måneder. Ingen

tilbehør, ingen ting ekstra! Chris Voigh levde fint på dette og gikk betydelig ned i vekt foruten

at kolesterolnivået også sank betydelig.

Her er tallene:

• Hans vekt falt fra 90 kg til 80 kg

• Hans glukoseindeks gikk ned fra 104 til 94

• Hans kolesterolnivå gikk ned fra 214 til 147

• Triglyseridnivå falt fra 135 til 75

• Blodtrykket hans var 112 over 70 ved slutten av forsøket, noe som er meget tilfredsstillende.

Og alt dette ved å kun spise poteter i 2 måneder!

 

 

Et spennende studium utført i 1927

I 1927 ble det gjennomført et studium av Stanislaw Kazimirz Kon på effekten en ren

potetdiett ville ha på menneskekroppen. To helsemessige sunne personer, en mann og en

kvinne i tjueårene, ble satt på en diett der de fleste av kaloriene kom fra poteter. Litt kalorier

kom fra frukt, smør og olje, men i hovedsak fra poteter.

Selv om dette ikke var en ren potetdiett og at fett ble lagt inn i dietten, er det viktig å merke

seg at dette fettet ikke gir proteiner. Derfor er konklusjonen her svært viktig: praktisk

talt alle proteiner ble avledet fra poteter og proteininntak var tilstrekkelig. Selv om hele

eksperimentert varte i nesten seks måneder, sa deltakerne at de ikke ble lei potetdiett eller

ønsket noen endring i dietten!

 

Hva skjer om du kun spiser poteter?

Hvis du bare spiste poteter for å få dekket ditt dagsbehov for 2000 kalorier, vil du også få i

deg:

- 50 gram proteiner, (som er 10 % av kaloriene) som inneholder alle aminosyrene kroppen din

trenger

- 2 % av kaloriene ville komme fra fett

- Dagsbehovet dekket av følgende næringsstoffer: Kalsium, kobber, jern, magnesium,

mangan, niacin, fosfor, kalium, tiamin og sink.

- Kalsium inntaket ville være på 200 mg, som er lavt, men kostholdet ditt vil gi en fin positiv

alkalisk balanse, og det vil derfor ikke være et kalsiumtap.

- Fiber inntaket ditt vil være på 40 gram per dag (Normalt er gjennomsnittlig inntak bare 15

gram)

 

Ingen råvare er 100 % alene, men poteten er temmelig nær!

La det være klart at ingen mat er komplett nok til å være din eneste kilde til næring. Men som

noe du kan leve på i måneder av gangen, er poteter ganske nær perfekt, sammenlignet med det

meste annet.

 

 

Slutt å frykt poteten, begynn å elske den!

Folk som spiser poteter, kjenner seg ofte godt fornøyde og glade! I tillegg gir poteten en

god metthetsfølelse. Det er altså feil å hevde at en blir fet av å spise poteter. I stedet får du i

deg en betydelig næringskilde. Kikk heller på tilbehør til poteten, enn poteten i seg selv. Og

selvfølgelig er det ikke heldig med chips, potetgull og annet som blir laget av poteten. Men

poteten i sin rene form, kokt eller dampet, er en svært verdifull støttespiller for deg og meg og

alle!

 

Kilder: Kon S.  XXXV. The value of whole potato in human nutrition.  Biochemical J. 1928; 22:258-260.


Lopez de Romana G, Graham GC, Madrid S, MacLean WC Jr.  Prolonged consumption of potato-based diets by infants and small children.  J Nutr. 1981 Aug;111(8):1430-6.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Published in Blogg

Når befolkningen har økt med 50 % siden 1980 uten at vi også endrer våre matrutiner, er det nærliggende å tenke at dette kan ha konsekvenser for miljøet.


Stadig flere mennesker, betyr at det må lages stadig mer mat. Og stadig mer mat, betyr stadig større belastninger på miljøet. Tenk bare på gjødselen som blir brukt for å produsere mat, og spesielt gjødsel som brukes til dyrefor. Overflødig gjødsel blir da et problem. Og denne gjødselen søker med grunnvannet og når til slutt havet. Stadig flere mennesker som skal ha stadig mer mat uten endring i kostvanene våre, betyr at stadig mer gjødsel brukes for å dyrke stadig mer dyrefor til stadig flere dyr som i sin tur skal bli til stadig mer mat til stadig flere mennesker. Dette er en uheldig sirkel. Og det er spesielt havområdene som må betale prisen. 


Hvordan kan nitrogengjødsel være dårlig for havområdene?

 

Blir det for mye av en god ting, blir denne tingen dårlig. Med tungt og omfattende landbruk med stadig mer gjødsel, blir det mye rester igjen av dette. Dette forsvinner ned i bakken, inn i grunnvannet, ut i bekker og vassdrag og til slutt ut i havet. 
Gjødsel er først og fremst nitrogen. Og nitrogen stimulerer sterk vekst av alger. Algene utgjør stadig større ansamlinger, kalt biomasser  på overflaten av vann. Disse algene dør vanligvis raskt og blir spist av bakterier. Samtidig som bakteriene spiser døde alger, forbruker de også oksygenet som er i vannet. Altså er det slik at jo mer gjødsel som kommer ut i vannet, jo mer algevekst finner sted som igjen gir mer bakterier som også forbruker oksygenet i vannet. Til slutt er vannet mer eller mindre oksygenfritt. Slike forhold kalles hypoiske. Og når oksygennivået er nær null, snakker vi om anoksiske forhold. 
Dette er greit for bakterier som ikke trenger oksygen for å leve, men det aller meste i vannet trenger oksygen: fisk, reker, krabber, maneter…. Det aller meste, egentlig. Dette er hva en oseanograf kaller en "død sone". En død sone er et område med svært lavt oksygennivå der ingen som trenger oksygen kan leve.

 
Subsidier

 

Og dette problemet er selvforskyldt! Skattebetalernes penger brukes til å subsidiere landbruket og landbruksindustrien som skal produsere billig kjøtt slik at folk oppmuntres til å spise kjøtt! Hvis vi i stedet sluttet med disse subsidiene slik at prisen på kjøtt naturlig økte, er det nærliggende å tenke at mange ville bytte ut kjøtt med andre alternativer for å spare penger. Ifølge World Trade Organization (WTO) bryter faktisk disse subsidiene god handelspraksis og bør opphøre!

 

Endre strategien og gå over til fisk

 

Selv om du slutter å spise kjøtt og går over til fisk, har vi fortsatt et stort globalt problem. Dette blir akkurat som med den amerikanske bøffelen. En gang trodde mennesket at det aldri ville ta slutt med bøffel, uansett hvor mye de slaktet ned av den.  Ideen om at havene er uuttømmelige for fisk, er heller ikke riktig.  Moderne teknologi gjør fiske så effektivt at det ikke er noe problem å tømme havet for fisk, og i hvert fall hvis de kommersielle kreftene får råde grunnen alene!

Hvert år siden 1990-tallet fiskes omtrent 85-90 millioner tonn fisk . Vi kan ikke få mer ut av havet enn det. Av alle typer fiske, utnyttes omtrent 75 % av maksimumskvotene, noe som betyr at vi er svært nær totalutryddelse av fisk. 

 

Tilfeldige skader forårsaket av fiske

 

Fiske forårsaker mange andre skader som vi ikke tenker på. Eksempelvis blir bifangst et stadig større problem for truede fiskearter. Flere haiarter er i ferd med å bli utryddet fordi det også fiskes hai når vi egentlig fisker etter andre arter. 

Ødeleggelser på havbunnen blir stadig mer omfattende. Det brukes garn med tunge vekter som trekker opp alt langs havbunnen for så å bli vraket når garnet kommer opp i båten. Dette kalles trålefiske. Ofte blir opp til 70 % av alt som følger med i garnet, vraket og da er allerede det meste av havbunnen også forstyrret eller ødelagt. Dette er jo også et negativt regnestykke, at 70 % skal vrakes for at 30 % skal bli spist… Særlig utbredt er denne fangstmetoden når det gjelder rekefiske. Kanskje en ide å revurdere reker som mat? 
Jeg ble overrasket da jeg fikk vite at denne fangstmetoden ødelegger mer enn 150 ganger større havbunnsområder enn det som blir hugget av trær over hele kloden vår hvert år. Tenk på det: 150 ganger større med den eneste forskjellen at dette skjer på havbunnen og dermed er ute av syne. 

 

      Før og ettter trålefiske. 

 

Et annet problem med fiske, er de lange fiskelinene som brukes til fiske av sverdfisk og tunfisk. Disse linene kan være 120 km lange og noen ganger med over 1000 fiskekroker. Havskillpadder, hai og sjøfugl er vanlig bifangst som vrakes og kastes over bord som avfall.

Vi har også indirekte bivirkninger på livet i sjøen. Sjøløven (the Stellar sea lion)

 er et eksempel på indirekte effekt av vår grådighet etter fisk. De store sjøløvene kunne finnes i store mengder utenfor kysten av Alaska, gjerne opp til 50 000 så nylig som i 1960. Mellom 1960-1989 ble mengden sjøløver redusert med 82 % fra 50 000 til 3000. Sjøløver er nå utrydningstruet. Og hvorfor? Ikke dreper vi sjøløvene eller stresser de opp, vi tar rett og slett maten fra dem! 

 

Et moralsk aspekt ved overfiske

 

I tillegg til at det er umoralsk å ødelegge havet, er det også umoralsk å ta maten ut av munnen på mennesker som er avhengige av fisk for å leve. Eksempelvis er det slik i mange fattige kystland i Afrika at fisk er den viktigste kilden til mat. Med de store mekaniserte, industrialiserte, vestlige fiskeskipene, tømmes havet for all fisk slik at menneskene på land ikke lenger har mat til familien.

Dette er en viktig nettside jeg anbefaler deg på kikke på:

http://ngm.nationalgeographic.com/2007/04/global-fisheries-crisis/fisheries-crisis-interactive

Selv om dette vil gjøre deg trist, oppfordrer jeg deg allikevel å ta en kikk. Her vil du med egne øyne se noen av konsekvensene vår grådighet etter fisk har på andre mennesker som ikke har det like bra som oss.

 

Konklusjon

 

Mye av problemet med dumping enorme mengder gjødsel på land og overfiske i våre hav er et resultat av vårt ønske om kjøtt og fisk. Dette er et personlig valg, basert på noe vi gjør fordi det smaker godt. Og dette er selvforskyldt. Vi subsidierer bransjer som produserer kjøtt og fisk til en svært lav pris slik at vi kan konsumere dem, samtidig som vi har følelsen av å ha gjort et godt kjøp.

Noen mennesker eller bransjer profitterer sterkt på å utnytte resursene og får store fortjenester av dette. Eier man et fiskeoppdrettsanlegg, kan en tjene gode penger. Det samme gjelder for eiere av storfeanlegg. Mange tenker at de ikke eier havet og at det derfor ikke er noe å bry seg om hvis havet går til grunne. Betyr det noe som helst om jeg mener noe? Mener noen virkelig at jeg skal bruke min stemme?  

Svaret på dette er ja! Vi er alle medeiere i havet, i skogen og i naturen ellers. Vi skal alle mene noe, og vi skal alle tenke lenger enn til vårt neste måltid. 

Jeg vil oppfordre alle til å gå mot en plantebasert diett ikke bare for din egen helse, men for planeten vår.

 

 

 

kilder :
 
1) United Nations Department of Economic and Social Affairs, Population Division http://esa.un.org/unpd/wpp2008/all-wpp-indicators_components.htm
 
2) Vitousek, P.M.J.D. Aber , R.W. Howarth,G.E. Likens, P.A. Matson, D.W. Schindler and D.G. Tilman (1997) Human alteration of the global nitrogen cycle: sources and consequences. Ecological Applications 7: 737-750
 
 
4) Food and Agriculture Organization (FAO) of the United Nations, Fisheries and Aquaculture Department http://www.fao.org/docrep/FIELD/006/Y3354M/y3354m00.htm
 
5) Harriongton J.M.R.A. Myers2 and A.A.Rosberg.(2005) Wasted fishery resources: discarded by catch in the USA. Fish and Fisheries 6:350-361 se også på Kumar,B.J. and G.R. Deepthi (2006) Trawling and by-catch: Impications on marine ecosystem. Current Science 90.922.913 
 
6) Myers, R.A. and B.Wrom(2003). Rapid worldwide depletion of predatory fish communities.Nature,423:280-283
 
7) Pauly,D. V.Christensen,S.Guenette,T.J.Pitcher,U.R.Sumalia, C.J, Walters,R.Watson and D.Zeller.(2002). Towards sustainbility in world fisheries.

 

 

 

 

Published in Blogg

Millie's Green Kitchen



Organic Food

Millies Green Kitchen er en stolt leverandør av rent organiske, økologiske, plantebaserte produkter til beste for naturen og for deg.
 
Vi samarbeider med Vitalica, et norsk firma med mange års fartstid innen det samme felt. 

Kontakt

 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
  700 68001 
 Vitalica as , postboks 107 , 6150 Ørsta 

Hold Kontakten Med Oss