Fra vi var små, har vi alle blitt fortalt om viktigheten av melk. Hvor bra dette er for beinbygningen vår og hvor sunt dette er på alle mulige måter. Er dette sant? Eller har vi alle blitt flasket opp på en illusjon?

 

 

 

Denne allmenngyldige sannheten som finnes om melk; er den egentlig like sann som den gang vi alle trodde at jorden var flat? Blir skjellettet vårt styrket av kalsiumet i melk?

Melk stjeler kalsium fra kroppen.
Det har etter hvert kommet mange vitenskapelige studier som har vist flere skadelige helseeffekter som i varierende grad kan knyttes direkte til vårt melkeforbruk. Og det kanskje mest overraskende resultatet, er at mennesket knapt bruker kalsiumet i kumelken (spesielt hvis melken er pasteurisert), men at melken i stedet gjør det verre. I stedet for å øke mengden kalsiumnivået i skjelettet, reduserer melken dette!

Hvordan er dette mulig?
Som all animalsk protein, sørger melk for at pH-verdien i kroppen synker, altså at legemets surhetsgrad øker. Dermed utløser melk en biologisk korreksjon. Siden kalsium er utmerket som syrenøytralisering og den største lagringen av kalsium nettopp er i skjelettet, fristilles kalsium fra skjelettet for å nøytralisere den økende surhetsgraden som er forårsaket av de animalske proteinene som er i melk. Når kalsiumet så er fristilt og trukket ut av skjelettet, skilles dette ut sammen med urinen. Dette betyr at konsekvensen av melkeinntak gjerne er redusert mengde kalsium i kroppen! 

Mye melk skulle ikke bety mange beinskjøre!
Amerikanerne er blant de som forbruker mest meieriprodukter i verden. Paradoksalt er også amerikanerne blant de folkeslag som har flest tilfeller av beinskjørhet (osteoporose). Dermed startet forskningen rundt dette paradokset. Også forskere har tidligere trodd at melk beriket kroppen med kalsium og kunne ikke forstå dette paradokset. "Vi fant ingen bevis som støtter tanken om at melk er en foretrukket kilde til kalsium," konkluderer forfatterne. Dr. Lanou ernæringsdirektør for non-profit Physicians Committee for Responsible Medicine (PCRM), og hennes medforfattere Susan E. Berkow, Ph.D., CNS, og Neal D. Barnard, MD 

Melk er den perfekte maten for små kalver. 

En kalv skal vokse fra 30 kg ved fødsel til 300 kg sitt første leveår. Dette er jo veldig imponerende! Etter dette første leveåret, avvennes kalven fra å drikke melk og siden vil den ikke ha mer morsmelk (altså kumelk). Ikke vil en kalv begynne å drikke elefantmelk eller bjørnemelk heller. Den går over til ren fast føde. Faktisk er mennesket den eneste rasen som drikker andre dyr sin morsmelk. Så, hvis jeg får lage et tankespinn, drikker vi mennesker altså morsmelk til en annen dyrerase som er ment som hovednæring for at avkommet skal kunne vokse fra 30 til 300 kg på et år, altså en økning på 10 ganger på så kort tid som et år. Det er dette kumelken er ment til og det er dette melken er bygget opp for, rent nærings- og virkemessig. Det er vel ikke helt virkeligheten for mennesket som drikker melk.


Mange studier har gitt konklusjoner. 
Først og fremst viste dette at forbruk av meieriprodukter, spesielt ved inntak som ung (ca. 20 års alderen) økte risikoen for benbrudd senere i livet. ("Case-control studie av risikofaktorer for benbrudd hos eldre". American Journal of No. 5,1994 Epidemiology. Vol. 139,). 

Den store sykepleieundersøkelsen ved Harvard University, som strakk seg over 12 år, fant at de som forbruker mest kalsium fra meieriprodukter, langt lettere fikk benbrudd enn de som sjelden drakk melk. Dette er et bredt studie basert på 77761 kvinner i alderen 34 til 59 år. 

The China Study undersøkte forholdet mellom inntak av animalske produkter (også fra melk) og kroniske sykdommer som koronar hjertesykdommer (en fellesbetegnelse på lidelser som skyldes blokkeringer og eller innsnevringer i hjertets kransårer og koronararteriene), diabetes og kreft i bryst, prostata og tarmen. [3] Forfatterne konkluderte med at mennesker som spiser en helhetlig, plantebasert / vegansk diett og unngår alle animalske produkter, inkludert biff, svinekjøtt, fjærfe, fisk, egg, ost og melk og samtidig reduserer inntaket av bearbeidet mat og raffinerte karbohydrater, langt lettere unngår, reduserer eller reverserer utviklingen av en rekke sykdommer. De skriver blant annet at "å spise mat som inneholder kolesterol over 0 mg er usunt." 

Et studie fra Clemson University fant at kumelk stimulerer veksten av prostata-kreftceller hos mennesket. I gjennomsnitt øker denne produksjonen av kreftceller med over 30 %. Til sammenligning reduserte inntak av mandelmelk utviklingen av kreftceller tilsvarende med over 30 % 

 

 

Så må vi ikke glemme at melk er bearbeidet mat

Talsmenn for råmelk hevder at kumelk i sin opprinnelige form er en sunn og frisk drikk. Det er sant at råmelk er mindre forsurende enn bearbeidet melk og at pasteurisering og homogenisering av melken lettere kan skape uheldige fordøyelsesenzymer og dermed andre helseproblemer.

I dag får melkekyr gjerne antibiotika og i mange land er de fleste er også injisert med en genmodifisert form av veksthormon for storfe (rBGH, et menneskeskapt og syntetisk hormon som brukes for å øke melkeproduksjonen). Men rBGH øker også nivåene av insulin-vekstfaktor 1 (IGF-1) hos de som drikker den. Og høyere nivåer av IGF-1 er koblet til flere typer kreft.

 Dette bør ikke glemmes, spesielt i lys av nyere informasjon av Samuel Epstein, MD, professor i miljømedisin ved University of Illinois School of Public Health, og leder av Cancer Prevention Coalition. I en artikkel med tittelen "Monsantos Hormonal Milk” påpeker han en alvorlig risiko for utvikling av brystkreft og andre kreftforekomster. Dr. Epstein konkluderer med at: "Det å drikke rBGH-melk, vil forvente å øke IGF-1 i blodet og følgelig også øke risikoen for utvikling av brystkreft og forverre utbredelsen av den." 

Det er lett å erstatte kumelk

Det finnes mange sunne alternativer innen plantemelk. Min personlige favoritt er mandelmelk, men også havremelk er et flott alternativ og lett å få tak i her i Norge. De fleste dagligvarebutikker selger dem sammen med soyamelk,rismelk og kokosnøttmelk. Finn dem i butikken og etterspør om de ikke har. Prøv deg frem. Kanskje du finner noen andre favoritter enn mine. 

Kilder:

Feskanich D, Willett WC, Stampfer MJ, Colditz GA. Milk, dietary calcium, and bone fractures in women: a 12-year prospective study. American Journal of Public Health. 1997

The China Study , T. Colin Campbell, PhD and Thomas M. Campbell II, MD , 2005

Case-control studie av "risikofaktorer for benbrudd hos eldre". American Journal of No. 5,1994 Epidemiology. Vol. 139

 

Websider:

www.nutritionfacts.org , www.preventcancer.com , www.saveourbones.com

www.pcrm.org 

 

Published in Blogg

 

Linfrø er noe de fleste vet er sunt og bra for kroppen, men vet du at du bør spise linfrø hver

dag? Og visste du at linfrøene bør knuses?

Linfrø tilhører planteslekten linfamilien, og innehar et høyt innhold av kostfiber, lignaner og

omega-3-fettsyrer.

Kostfiber er gunstig for fordøyelsen og kan minske risiko for overvekt, type 2 diabetes, kreft

i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer. De er kun fra planteriket man får naturlig

kostfiber, og per 100 g linfrø er det 27,3 g kostfiber.

Lignaner er en gruppe kjemiske forbindelser man finner i planter, og det er utført flere studier

på hvilken effekt lignaner har på brystkreft. Resultater fra studiene viste at lignaner har en god

forebyggende effekt, og en god effekt på pasienter med brystkreft. Studiene viser at de med

høyt innhold av lignans i blodstrømmen hadde en tendens til å leve lengst og være lengst frie

for tilbakefall av sykdommen.

Forskere har funnet et høyt nivå av lignaner i prostata-væske i land med lav rate av prostata

kreft - og forskning tilsier også at lignaner reduserer vekst av prostata kreft og i noen tilfeller

reversere vekst av svulsten.

Omega-3-fettsyrer er viktig for flere funksjoner i kroppen, blant annet

Flere gode kilder til lignaner er blant annet brokkoli, bønner og linser, men linfrø inneholder

opptil 800 ganger mer lignaner enn andre plantebaserte kilder.

Linfrø er enkelt å få i seg hver dag da man i tillegg til å ha det i all slags bakst kan strø det over

det meste: frokostblandingen, havregrøten, smoothien, salaten, yoghurten, over pålegget på

brødskiva ... Eller bare spis dem som frø! Tips: om en knuser linfrø i blender/kaffekverner, vil

kroppen absorbere mere enn om en kun spiser hele frø. Behold de knuste linfrøene i kjøleskap

for lengre varighet og bevaring av kvalitet :)

Det er viktig å bemerke seg at linfrø også inneholder cyanogene glukosider, og Mattilsynet

anbefaler derfor en dosering på 1-2 spisekjeer linfrø per dag. Cyanogene glykosider frigjøres til

blåsyre i magen, og noe av det omsettes og fjernes - men det er kun farlig om man får i seg får

mye.

Kilder:

nutritionfacts.org

matportalen.no

matvaretabellen.no

 

Published in Blogg

Millie's Green Kitchen



Organic Food

Millies Green Kitchen er en stolt leverandør av rent organiske, økologiske, plantebaserte produkter til beste for naturen og for deg.
 
Vi samarbeider med Vitalica, et norsk firma med mange års fartstid innen det samme felt. 

Kontakt

 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
  700 68001 
 Vitalica as , postboks 107 , 6150 Ørsta 

Hold Kontakten Med Oss