Blogg

Blogg

  • 14
  • sep
  • 2015

Detox

Nå er det på tide med detox!


Jeg vil anbefale deg å prøve en deilig og forfriskende detox smoothie med Mariatistel og Sitronmelisse.

Vel tilbake fra nye studier på Bali, synes jeg det er godt å komme i gang igjen med oppskrifter, ideer og tanker som jeg kan få dele med deg på nettsidene våre.

I dag vil jeg ta for meg noe av det aller viktigste vi kan gjøre med oss selv, nemlig å rense ut giftstoffene, såkalt detoxing. Etter ferie og sommer med mye god mat og godt drikke, kan vi alle trenge en slik detoxkur. Faktum er jo at vi alle trenger å detoxe med jamne mellomrom hele året, men kanskje spesielt nå. 

Jeg begynte selv å detoxe for noen år siden etter å ha studert med en «detox guru» på Bali. Jeg må si at det føles helt fantastisk når kroppen kvitter seg med alle giftstoffene! Den følelsen er rett og slett fantastisk og fikk meg til å se verdien av skikkelig detoxing

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en ny Bali-tur, og igjen føler jeg meg ekstra ny og ren.
En ting er å spise sunt og leve sunt, men like viktig er at du gir kroppen den beste muligheten til å ta imot den sunne maten du gir den. Dette gjør du ved å detoxe rett. Det er spesielt leveren som må renses og balanseres fordi det meste av gift- og avfallsstoffene setter seg fast her. I Millies Green Kitchen har vi utviklet en helt spesiell detoxkapsel som heter Detox Formula no.1. Denne er basert på økologisk dyrkede urter med Mariatistel og Sitronmelisse som de viktigste. Du kan enten svelge en kapselen om morgenen og en om kvelden med et stort glass vann, eller – som jeg selv er spesielt ivrig på – ta kapsellokkene fra hverandre (dette gjør du enkelt) og ha innholdet sammen med de andre ingrediensene i oppskriften under.  

Her er oppskrift for morgensmoothie og en for kveldssmoothie som vil kickstarte din egen detoxkur og som du ikke vil angre på:

Morgensmoothie:
2 kopper spinat
1/2 kopp kokosmelk
1 kopp vann
4 dadler
1 banan
Litt jordbær
1 kapsel Detox Formula No. 1 



Kveldssmoothie:
1 kopp grønnkål
1 appelsin
1 kopp blåbær
2 kopp havremelk
3 dadler
1 kapsel Detox Formula No. 1



Hvis du ikke har tid til å lage disse smoothiene, er det viktig at du sørger for å spise mye grønnsaker gjennom hele dagen.  Du kan også gjerne erstatte hele måltider med gulrøtter, epler og bananer etc. Og så tar du en kapsel med Detox Formula No. 1 om morgen og en om kvelden i tillegg. 

Bestill Detox Formula No. 1 her 

 

Jeg får en del spørsmål om hva jeg faktisk spiser, så her er en liten matdagbok ifra i går

 
Frokost Smoothie :
 
2 bananer 
1 appelsin
3 kopper med spinat
1,5 kopp vann
ss linfrø
1 kopp frosne blåbær 
 
morning smoothie in the making :)
Morning smoothie in the making :)
 
 
 
 
 
Lunsj:
 
"baked beans" og brød med en avokado , også et glass sjokolade melk fra oatly.
 
Kontor lunsj
 
Middag:
 
Linsestuing :
 
1 kopp tørket linser  (legg i vann før du drar på jobb)
3 poteter
gulrøtter
brokkoli 
2 terninger grønnsakbuljong 
 
Ikke et mesterverk, men smaker nydelig. 
 
 
Snack :  appelsin og mango
yum !!!
 
 

 

En grønn start på det nye året :) 

Prøv Milles grønne booster / Millies green booster smoothie 

 

 

 

I over 200 år var det poteten som holdt liv i de fleste nordmenn. Så kom

lavkarbohydratene og plutselig var poteten ”fy-fy”. Er det virkelig slik at poteten skal

unngås, eller er den fortsatt like verdifull som den alltid har vært?

 

 

 

Poteten er noe av de sunneste du kan spise

Faktum er at poteten er blant det sunneste du kan spise. Et lite tankekors er det at

befolkningen i Irland ble doblet på 40 år etter at poteten ble innført der i landet. 

 

Et eksperiment med 20 poteter om dagen

 Chris Voigh, executive director hos the

Washington State Potato Commission, bestemte seg for å teste ut om det lot seg gjøre å leve

utelukkende på poteter. Han spiste 20 poteter hver dag som sin eneste kost i 2 måneder. Ingen

tilbehør, ingen ting ekstra! Chris Voigh levde fint på dette og gikk betydelig ned i vekt foruten

at kolesterolnivået også sank betydelig.

Her er tallene:

• Hans vekt falt fra 90 kg til 80 kg

• Hans glukoseindeks gikk ned fra 104 til 94

• Hans kolesterolnivå gikk ned fra 214 til 147

• Triglyseridnivå falt fra 135 til 75

• Blodtrykket hans var 112 over 70 ved slutten av forsøket, noe som er meget tilfredsstillende.

Og alt dette ved å kun spise poteter i 2 måneder!

 

 

Et spennende studium utført i 1927

I 1927 ble det gjennomført et studium av Stanislaw Kazimirz Kon på effekten en ren

potetdiett ville ha på menneskekroppen. To helsemessige sunne personer, en mann og en

kvinne i tjueårene, ble satt på en diett der de fleste av kaloriene kom fra poteter. Litt kalorier

kom fra frukt, smør og olje, men i hovedsak fra poteter.

Selv om dette ikke var en ren potetdiett og at fett ble lagt inn i dietten, er det viktig å merke

seg at dette fettet ikke gir proteiner. Derfor er konklusjonen her svært viktig: praktisk

talt alle proteiner ble avledet fra poteter og proteininntak var tilstrekkelig. Selv om hele

eksperimentert varte i nesten seks måneder, sa deltakerne at de ikke ble lei potetdiett eller

ønsket noen endring i dietten!

 

Hva skjer om du kun spiser poteter?

Hvis du bare spiste poteter for å få dekket ditt dagsbehov for 2000 kalorier, vil du også få i

deg:

- 50 gram proteiner, (som er 10 % av kaloriene) som inneholder alle aminosyrene kroppen din

trenger

- 2 % av kaloriene ville komme fra fett

- Dagsbehovet dekket av følgende næringsstoffer: Kalsium, kobber, jern, magnesium,

mangan, niacin, fosfor, kalium, tiamin og sink.

- Kalsium inntaket ville være på 200 mg, som er lavt, men kostholdet ditt vil gi en fin positiv

alkalisk balanse, og det vil derfor ikke være et kalsiumtap.

- Fiber inntaket ditt vil være på 40 gram per dag (Normalt er gjennomsnittlig inntak bare 15

gram)

 

Ingen råvare er 100 % alene, men poteten er temmelig nær!

La det være klart at ingen mat er komplett nok til å være din eneste kilde til næring. Men som

noe du kan leve på i måneder av gangen, er poteter ganske nær perfekt, sammenlignet med det

meste annet.

 

 

Slutt å frykt poteten, begynn å elske den!

Folk som spiser poteter, kjenner seg ofte godt fornøyde og glade! I tillegg gir poteten en

god metthetsfølelse. Det er altså feil å hevde at en blir fet av å spise poteter. I stedet får du i

deg en betydelig næringskilde. Kikk heller på tilbehør til poteten, enn poteten i seg selv. Og

selvfølgelig er det ikke heldig med chips, potetgull og annet som blir laget av poteten. Men

poteten i sin rene form, kokt eller dampet, er en svært verdifull støttespiller for deg og meg og

alle!

 

Kilder: Kon S.  XXXV. The value of whole potato in human nutrition.  Biochemical J. 1928; 22:258-260.


Lopez de Romana G, Graham GC, Madrid S, MacLean WC Jr.  Prolonged consumption of potato-based diets by infants and small children.  J Nutr. 1981 Aug;111(8):1430-6.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Når befolkningen har økt med 50 % siden 1980 uten at vi også endrer våre matrutiner, er det nærliggende å tenke at dette kan ha konsekvenser for miljøet.


Stadig flere mennesker, betyr at det må lages stadig mer mat. Og stadig mer mat, betyr stadig større belastninger på miljøet. Tenk bare på gjødselen som blir brukt for å produsere mat, og spesielt gjødsel som brukes til dyrefor. Overflødig gjødsel blir da et problem. Og denne gjødselen søker med grunnvannet og når til slutt havet. Stadig flere mennesker som skal ha stadig mer mat uten endring i kostvanene våre, betyr at stadig mer gjødsel brukes for å dyrke stadig mer dyrefor til stadig flere dyr som i sin tur skal bli til stadig mer mat til stadig flere mennesker. Dette er en uheldig sirkel. Og det er spesielt havområdene som må betale prisen. 


Hvordan kan nitrogengjødsel være dårlig for havområdene?

 

Blir det for mye av en god ting, blir denne tingen dårlig. Med tungt og omfattende landbruk med stadig mer gjødsel, blir det mye rester igjen av dette. Dette forsvinner ned i bakken, inn i grunnvannet, ut i bekker og vassdrag og til slutt ut i havet. 
Gjødsel er først og fremst nitrogen. Og nitrogen stimulerer sterk vekst av alger. Algene utgjør stadig større ansamlinger, kalt biomasser  på overflaten av vann. Disse algene dør vanligvis raskt og blir spist av bakterier. Samtidig som bakteriene spiser døde alger, forbruker de også oksygenet som er i vannet. Altså er det slik at jo mer gjødsel som kommer ut i vannet, jo mer algevekst finner sted som igjen gir mer bakterier som også forbruker oksygenet i vannet. Til slutt er vannet mer eller mindre oksygenfritt. Slike forhold kalles hypoiske. Og når oksygennivået er nær null, snakker vi om anoksiske forhold. 
Dette er greit for bakterier som ikke trenger oksygen for å leve, men det aller meste i vannet trenger oksygen: fisk, reker, krabber, maneter…. Det aller meste, egentlig. Dette er hva en oseanograf kaller en "død sone". En død sone er et område med svært lavt oksygennivå der ingen som trenger oksygen kan leve.

 
Subsidier

 

Og dette problemet er selvforskyldt! Skattebetalernes penger brukes til å subsidiere landbruket og landbruksindustrien som skal produsere billig kjøtt slik at folk oppmuntres til å spise kjøtt! Hvis vi i stedet sluttet med disse subsidiene slik at prisen på kjøtt naturlig økte, er det nærliggende å tenke at mange ville bytte ut kjøtt med andre alternativer for å spare penger. Ifølge World Trade Organization (WTO) bryter faktisk disse subsidiene god handelspraksis og bør opphøre!

 

Endre strategien og gå over til fisk

 

Selv om du slutter å spise kjøtt og går over til fisk, har vi fortsatt et stort globalt problem. Dette blir akkurat som med den amerikanske bøffelen. En gang trodde mennesket at det aldri ville ta slutt med bøffel, uansett hvor mye de slaktet ned av den.  Ideen om at havene er uuttømmelige for fisk, er heller ikke riktig.  Moderne teknologi gjør fiske så effektivt at det ikke er noe problem å tømme havet for fisk, og i hvert fall hvis de kommersielle kreftene får råde grunnen alene!

Hvert år siden 1990-tallet fiskes omtrent 85-90 millioner tonn fisk . Vi kan ikke få mer ut av havet enn det. Av alle typer fiske, utnyttes omtrent 75 % av maksimumskvotene, noe som betyr at vi er svært nær totalutryddelse av fisk. 

 

Tilfeldige skader forårsaket av fiske

 

Fiske forårsaker mange andre skader som vi ikke tenker på. Eksempelvis blir bifangst et stadig større problem for truede fiskearter. Flere haiarter er i ferd med å bli utryddet fordi det også fiskes hai når vi egentlig fisker etter andre arter. 

Ødeleggelser på havbunnen blir stadig mer omfattende. Det brukes garn med tunge vekter som trekker opp alt langs havbunnen for så å bli vraket når garnet kommer opp i båten. Dette kalles trålefiske. Ofte blir opp til 70 % av alt som følger med i garnet, vraket og da er allerede det meste av havbunnen også forstyrret eller ødelagt. Dette er jo også et negativt regnestykke, at 70 % skal vrakes for at 30 % skal bli spist… Særlig utbredt er denne fangstmetoden når det gjelder rekefiske. Kanskje en ide å revurdere reker som mat? 
Jeg ble overrasket da jeg fikk vite at denne fangstmetoden ødelegger mer enn 150 ganger større havbunnsområder enn det som blir hugget av trær over hele kloden vår hvert år. Tenk på det: 150 ganger større med den eneste forskjellen at dette skjer på havbunnen og dermed er ute av syne. 

 

      Før og ettter trålefiske. 

 

Et annet problem med fiske, er de lange fiskelinene som brukes til fiske av sverdfisk og tunfisk. Disse linene kan være 120 km lange og noen ganger med over 1000 fiskekroker. Havskillpadder, hai og sjøfugl er vanlig bifangst som vrakes og kastes over bord som avfall.

Vi har også indirekte bivirkninger på livet i sjøen. Sjøløven (the Stellar sea lion)

 er et eksempel på indirekte effekt av vår grådighet etter fisk. De store sjøløvene kunne finnes i store mengder utenfor kysten av Alaska, gjerne opp til 50 000 så nylig som i 1960. Mellom 1960-1989 ble mengden sjøløver redusert med 82 % fra 50 000 til 3000. Sjøløver er nå utrydningstruet. Og hvorfor? Ikke dreper vi sjøløvene eller stresser de opp, vi tar rett og slett maten fra dem! 

 

Et moralsk aspekt ved overfiske

 

I tillegg til at det er umoralsk å ødelegge havet, er det også umoralsk å ta maten ut av munnen på mennesker som er avhengige av fisk for å leve. Eksempelvis er det slik i mange fattige kystland i Afrika at fisk er den viktigste kilden til mat. Med de store mekaniserte, industrialiserte, vestlige fiskeskipene, tømmes havet for all fisk slik at menneskene på land ikke lenger har mat til familien.

Dette er en viktig nettside jeg anbefaler deg på kikke på:

http://ngm.nationalgeographic.com/2007/04/global-fisheries-crisis/fisheries-crisis-interactive

Selv om dette vil gjøre deg trist, oppfordrer jeg deg allikevel å ta en kikk. Her vil du med egne øyne se noen av konsekvensene vår grådighet etter fisk har på andre mennesker som ikke har det like bra som oss.

 

Konklusjon

 

Mye av problemet med dumping enorme mengder gjødsel på land og overfiske i våre hav er et resultat av vårt ønske om kjøtt og fisk. Dette er et personlig valg, basert på noe vi gjør fordi det smaker godt. Og dette er selvforskyldt. Vi subsidierer bransjer som produserer kjøtt og fisk til en svært lav pris slik at vi kan konsumere dem, samtidig som vi har følelsen av å ha gjort et godt kjøp.

Noen mennesker eller bransjer profitterer sterkt på å utnytte resursene og får store fortjenester av dette. Eier man et fiskeoppdrettsanlegg, kan en tjene gode penger. Det samme gjelder for eiere av storfeanlegg. Mange tenker at de ikke eier havet og at det derfor ikke er noe å bry seg om hvis havet går til grunne. Betyr det noe som helst om jeg mener noe? Mener noen virkelig at jeg skal bruke min stemme?  

Svaret på dette er ja! Vi er alle medeiere i havet, i skogen og i naturen ellers. Vi skal alle mene noe, og vi skal alle tenke lenger enn til vårt neste måltid. 

Jeg vil oppfordre alle til å gå mot en plantebasert diett ikke bare for din egen helse, men for planeten vår.

 

 

 

kilder :
 
1) United Nations Department of Economic and Social Affairs, Population Division http://esa.un.org/unpd/wpp2008/all-wpp-indicators_components.htm
 
2) Vitousek, P.M.J.D. Aber , R.W. Howarth,G.E. Likens, P.A. Matson, D.W. Schindler and D.G. Tilman (1997) Human alteration of the global nitrogen cycle: sources and consequences. Ecological Applications 7: 737-750
 
 
4) Food and Agriculture Organization (FAO) of the United Nations, Fisheries and Aquaculture Department http://www.fao.org/docrep/FIELD/006/Y3354M/y3354m00.htm
 
5) Harriongton J.M.R.A. Myers2 and A.A.Rosberg.(2005) Wasted fishery resources: discarded by catch in the USA. Fish and Fisheries 6:350-361 se også på Kumar,B.J. and G.R. Deepthi (2006) Trawling and by-catch: Impications on marine ecosystem. Current Science 90.922.913 
 
6) Myers, R.A. and B.Wrom(2003). Rapid worldwide depletion of predatory fish communities.Nature,423:280-283
 
7) Pauly,D. V.Christensen,S.Guenette,T.J.Pitcher,U.R.Sumalia, C.J, Walters,R.Watson and D.Zeller.(2002). Towards sustainbility in world fisheries.

 

 

 

 

 

Fra vi var små, har vi alle blitt fortalt om viktigheten av melk. Hvor bra dette er for beinbygningen vår og hvor sunt dette er på alle mulige måter. Er dette sant? Eller har vi alle blitt flasket opp på en illusjon?

 

 

 

Denne allmenngyldige sannheten som finnes om melk; er den egentlig like sann som den gang vi alle trodde at jorden var flat? Blir skjellettet vårt styrket av kalsiumet i melk?

Melk stjeler kalsium fra kroppen.
Det har etter hvert kommet mange vitenskapelige studier som har vist flere skadelige helseeffekter som i varierende grad kan knyttes direkte til vårt melkeforbruk. Og det kanskje mest overraskende resultatet, er at mennesket knapt bruker kalsiumet i kumelken (spesielt hvis melken er pasteurisert), men at melken i stedet gjør det verre. I stedet for å øke mengden kalsiumnivået i skjelettet, reduserer melken dette!

Hvordan er dette mulig?
Som all animalsk protein, sørger melk for at pH-verdien i kroppen synker, altså at legemets surhetsgrad øker. Dermed utløser melk en biologisk korreksjon. Siden kalsium er utmerket som syrenøytralisering og den største lagringen av kalsium nettopp er i skjelettet, fristilles kalsium fra skjelettet for å nøytralisere den økende surhetsgraden som er forårsaket av de animalske proteinene som er i melk. Når kalsiumet så er fristilt og trukket ut av skjelettet, skilles dette ut sammen med urinen. Dette betyr at konsekvensen av melkeinntak gjerne er redusert mengde kalsium i kroppen! 

Mye melk skulle ikke bety mange beinskjøre!
Amerikanerne er blant de som forbruker mest meieriprodukter i verden. Paradoksalt er også amerikanerne blant de folkeslag som har flest tilfeller av beinskjørhet (osteoporose). Dermed startet forskningen rundt dette paradokset. Også forskere har tidligere trodd at melk beriket kroppen med kalsium og kunne ikke forstå dette paradokset. "Vi fant ingen bevis som støtter tanken om at melk er en foretrukket kilde til kalsium," konkluderer forfatterne. Dr. Lanou ernæringsdirektør for non-profit Physicians Committee for Responsible Medicine (PCRM), og hennes medforfattere Susan E. Berkow, Ph.D., CNS, og Neal D. Barnard, MD 

Melk er den perfekte maten for små kalver. 

En kalv skal vokse fra 30 kg ved fødsel til 300 kg sitt første leveår. Dette er jo veldig imponerende! Etter dette første leveåret, avvennes kalven fra å drikke melk og siden vil den ikke ha mer morsmelk (altså kumelk). Ikke vil en kalv begynne å drikke elefantmelk eller bjørnemelk heller. Den går over til ren fast føde. Faktisk er mennesket den eneste rasen som drikker andre dyr sin morsmelk. Så, hvis jeg får lage et tankespinn, drikker vi mennesker altså morsmelk til en annen dyrerase som er ment som hovednæring for at avkommet skal kunne vokse fra 30 til 300 kg på et år, altså en økning på 10 ganger på så kort tid som et år. Det er dette kumelken er ment til og det er dette melken er bygget opp for, rent nærings- og virkemessig. Det er vel ikke helt virkeligheten for mennesket som drikker melk.


Mange studier har gitt konklusjoner. 
Først og fremst viste dette at forbruk av meieriprodukter, spesielt ved inntak som ung (ca. 20 års alderen) økte risikoen for benbrudd senere i livet. ("Case-control studie av risikofaktorer for benbrudd hos eldre". American Journal of No. 5,1994 Epidemiology. Vol. 139,). 

Den store sykepleieundersøkelsen ved Harvard University, som strakk seg over 12 år, fant at de som forbruker mest kalsium fra meieriprodukter, langt lettere fikk benbrudd enn de som sjelden drakk melk. Dette er et bredt studie basert på 77761 kvinner i alderen 34 til 59 år. 

The China Study undersøkte forholdet mellom inntak av animalske produkter (også fra melk) og kroniske sykdommer som koronar hjertesykdommer (en fellesbetegnelse på lidelser som skyldes blokkeringer og eller innsnevringer i hjertets kransårer og koronararteriene), diabetes og kreft i bryst, prostata og tarmen. [3] Forfatterne konkluderte med at mennesker som spiser en helhetlig, plantebasert / vegansk diett og unngår alle animalske produkter, inkludert biff, svinekjøtt, fjærfe, fisk, egg, ost og melk og samtidig reduserer inntaket av bearbeidet mat og raffinerte karbohydrater, langt lettere unngår, reduserer eller reverserer utviklingen av en rekke sykdommer. De skriver blant annet at "å spise mat som inneholder kolesterol over 0 mg er usunt." 

Et studie fra Clemson University fant at kumelk stimulerer veksten av prostata-kreftceller hos mennesket. I gjennomsnitt øker denne produksjonen av kreftceller med over 30 %. Til sammenligning reduserte inntak av mandelmelk utviklingen av kreftceller tilsvarende med over 30 % 

 

 

Så må vi ikke glemme at melk er bearbeidet mat

Talsmenn for råmelk hevder at kumelk i sin opprinnelige form er en sunn og frisk drikk. Det er sant at råmelk er mindre forsurende enn bearbeidet melk og at pasteurisering og homogenisering av melken lettere kan skape uheldige fordøyelsesenzymer og dermed andre helseproblemer.

I dag får melkekyr gjerne antibiotika og i mange land er de fleste er også injisert med en genmodifisert form av veksthormon for storfe (rBGH, et menneskeskapt og syntetisk hormon som brukes for å øke melkeproduksjonen). Men rBGH øker også nivåene av insulin-vekstfaktor 1 (IGF-1) hos de som drikker den. Og høyere nivåer av IGF-1 er koblet til flere typer kreft.

 Dette bør ikke glemmes, spesielt i lys av nyere informasjon av Samuel Epstein, MD, professor i miljømedisin ved University of Illinois School of Public Health, og leder av Cancer Prevention Coalition. I en artikkel med tittelen "Monsantos Hormonal Milk” påpeker han en alvorlig risiko for utvikling av brystkreft og andre kreftforekomster. Dr. Epstein konkluderer med at: "Det å drikke rBGH-melk, vil forvente å øke IGF-1 i blodet og følgelig også øke risikoen for utvikling av brystkreft og forverre utbredelsen av den." 

Det er lett å erstatte kumelk

Det finnes mange sunne alternativer innen plantemelk. Min personlige favoritt er mandelmelk, men også havremelk er et flott alternativ og lett å få tak i her i Norge. De fleste dagligvarebutikker selger dem sammen med soyamelk,rismelk og kokosnøttmelk. Finn dem i butikken og etterspør om de ikke har. Prøv deg frem. Kanskje du finner noen andre favoritter enn mine. 

Kilder:

Feskanich D, Willett WC, Stampfer MJ, Colditz GA. Milk, dietary calcium, and bone fractures in women: a 12-year prospective study. American Journal of Public Health. 1997

The China Study , T. Colin Campbell, PhD and Thomas M. Campbell II, MD , 2005

Case-control studie av "risikofaktorer for benbrudd hos eldre". American Journal of No. 5,1994 Epidemiology. Vol. 139

 

Websider:

www.nutritionfacts.org , www.preventcancer.com , www.saveourbones.com

www.pcrm.org 

 

 

Linfrø er noe de fleste vet er sunt og bra for kroppen, men vet du at du bør spise linfrø hver

dag? Og visste du at linfrøene bør knuses?

Linfrø tilhører planteslekten linfamilien, og innehar et høyt innhold av kostfiber, lignaner og

omega-3-fettsyrer.

Kostfiber er gunstig for fordøyelsen og kan minske risiko for overvekt, type 2 diabetes, kreft

i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer. De er kun fra planteriket man får naturlig

kostfiber, og per 100 g linfrø er det 27,3 g kostfiber.

Lignaner er en gruppe kjemiske forbindelser man finner i planter, og det er utført flere studier

på hvilken effekt lignaner har på brystkreft. Resultater fra studiene viste at lignaner har en god

forebyggende effekt, og en god effekt på pasienter med brystkreft. Studiene viser at de med

høyt innhold av lignans i blodstrømmen hadde en tendens til å leve lengst og være lengst frie

for tilbakefall av sykdommen.

Forskere har funnet et høyt nivå av lignaner i prostata-væske i land med lav rate av prostata

kreft - og forskning tilsier også at lignaner reduserer vekst av prostata kreft og i noen tilfeller

reversere vekst av svulsten.

Omega-3-fettsyrer er viktig for flere funksjoner i kroppen, blant annet

Flere gode kilder til lignaner er blant annet brokkoli, bønner og linser, men linfrø inneholder

opptil 800 ganger mer lignaner enn andre plantebaserte kilder.

Linfrø er enkelt å få i seg hver dag da man i tillegg til å ha det i all slags bakst kan strø det over

det meste: frokostblandingen, havregrøten, smoothien, salaten, yoghurten, over pålegget på

brødskiva ... Eller bare spis dem som frø! Tips: om en knuser linfrø i blender/kaffekverner, vil

kroppen absorbere mere enn om en kun spiser hele frø. Behold de knuste linfrøene i kjøleskap

for lengre varighet og bevaring av kvalitet :)

Det er viktig å bemerke seg at linfrø også inneholder cyanogene glukosider, og Mattilsynet

anbefaler derfor en dosering på 1-2 spisekjeer linfrø per dag. Cyanogene glykosider frigjøres til

blåsyre i magen, og noe av det omsettes og fjernes - men det er kun farlig om man får i seg får

mye.

Kilder:

nutritionfacts.org

matportalen.no

matvaretabellen.no

 

  • 11
  • aug
  • 2014

Farmors solbœr

 

3 dl hjemmelaget mandelmelk
1 kopp solbær
2 små modne bananer
2 ss linfrø
1 kopp spinat
 
Solbær er pakket med C vitamin, 100 g solbær dekker 300 % av dagsbehovet.
Solbærene er modne nå. Har du solbær i hagen, er det derfor lurt å fryse disse ned slik at du kan lage solbær smoothie hele året! :)
Jeg er så heldig å få plukke fra hagen til farmor. Det er en fin følelse å kunne plukke fra busker der det ikke blir brukt noe sprøytemiddel eller kunstjødsel. Dette er ren og naturlig energi som gjør kroppen så utrolig godt :) 
Får du ikke laget din egen mandelmelk, kan du kjøpe på butikken og evt erstatte med ris,soya eller havremelk.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Intermittent fasting, eller IF som mange kaller det, er en form for slanking der det dreier seg om å begrense spisingen i perioder, for deretter å spise forholdsvis mye i andre perioder. 

Eksempelvis kan du la være å spise noe som helst i 16 timer pr. dag og så konsentrere spisingen om de resterende 8 timene. Eller kan du faste i 20 timer pr. dag og få i deg alt du trenger av næringsstoffer de neste 4 timene. Det er også noen som faster en hel dag og så spiser det som trengs av næringsstoffer, og da spesielt kalorier, den neste dagen. 

Hva er hensikten med et slikt kosthold? Det er stadig flere som mener at dette er fremtiden innen kosthold og vektkontroll. Mange hevder at dette er den beste måten å få bort fett på og samtidig bygge muskler. De hevder at dette øker sannsynligheten for å holde seg frisk og leve lenger. De snakker om å få en kraftig vekst i kroppens egenproduksjon anabole hormoner (muskelhormoner) og øke forbrenningen (metabolismen) betydelig. Og alt dette selv om en spiser mye når en spiser og gjerne spiser akkurat det en har lyst på. 

Vel, når ting høres for godt ut til å være sant, er det ofte det. 
Men uansett, intermittent fasting, vil ikke gjøre deg overmenneskelig, bare hjelpe deg i gang med noe som er sunt for de aller fleste, nemlig å komme i gang med gode fasteperioder.

Millie's Green Kitchen



Organic Food

Millies Green Kitchen er en stolt leverandør av rent organiske, økologiske, plantebaserte produkter til beste for naturen og for deg.
 
Vi samarbeider med Vitalica, et norsk firma med mange års fartstid innen det samme felt. 

Kontakt

 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
  700 68001 
 Vitalica as , postboks 107 , 6150 Ørsta 

Hold Kontakten Med Oss